Det var en gang en varm sommer dag. Jeg hadde kommet hjem fra skolen å jeg var hjemme alene. Ikke så mye hadde skjedd på skolen, noe det aldri gjorde utenom de dagene jeg ble mobbet. Kanskje var de dagene jeg ble mobbet som var de beste dagene? Fordi da var det faktisk noen som snakket til meg. Jeg kan huske jeg pleide å bli invitert med på bursdags feiring men var dette bare for å få litt ekstra pressanger? Var jeg bare en liten ekstra ressurs eller syntes foreldrene synd på meg? Jeg kan ikke huske en eneste ting i fra selskapene. Er dette kanskje fordi jeg hadde det bra? Jeg husker ikke så mye fra de dagene jeg hadde det bra. De dagene eksisterer ikke i min hukommelse bare de som er vonde.
Jeg sto på kjøkkenet med en kniv. jeg tenkte på livet, prøvde å tenke på fremtiden men der var inngen fremtid for meg. Jeg kan huske de første dagene på den nye skolen. Det var siste året på barneskolen. Jeg tror dette var første uken eller kanskje det var andre uken. Vi hadde gym å inngen av de andre jentene dusjet. Jeg hadde ikke noe hånduk uansett så jeg gjorde det samme. Senere samme dagen så hadde vi time med vår kontakt læreren. Han sporte hvorfor jeg ikke hadde dusjet så jeg sa jo bare sanheten. Det at vi enda ikke hadde fått pakket ut håndukene hjemme. Da ledde han av meg å sa det var ikke pent å lyve å gidd meg litt kjeft for det, mens inngen av de andre jentene fikk noe snakk.
Det var en skarp kniv i fra skuffen. Denne Kniven skulle gi meg mer kjærlighet en noen andre hadde gidd meg. Denne Kniven skulle få meg til å føle. Det var første julen på den nye skolen. Vi skulle ha skuespill. Jeg hadde nokk ikke en særlig stor rolle men jeg hadde faktisk replikk! Pappa fortalte meg at han skulle komme. Jeg gledet meg så mye til å vise frem den lille rollen min. Vi hadde øvet mye, kvelden kom, foreldre strømmet inn. Jeg så aldri pappa men så var der så mange foreldre at jeg tenkte at han er nokk bare gjemt. Skuespillet tokk slutt, alle barnene løp til sine nærmeste men pappa han var nokk ikke her. Jeg gråt på min vei hjem. Hjemme der lå pappa slått ut på soffaen. Hjerte mitt var knust.
Sommeren kom, med kniv i hånd. Klar til å si farvell men da ringte det på døren. Det var en jente fra skole som villle ha meg med for å bade. Med en lærer like bak jeg skjønte da at det var læreren sitt verk. Jeg sa ja og løp inn for å bytte. Jeg som hadde blit mobbet hele året over mine utslitte klær. Jeg tokk på meg en bukse å en t-shorte som jeg skulle bade i. Håpet på det beste, for jentene på skolen de kunne vær de værste
Jeg tenker ofte tilbake på denne dagen. Hva hadde skjedd om inngen hadde ringt på døren den dagen. Det er omtrent 15 år siden men jeg skulle ønske at inngen kom den dagen.
