Oslo Weekend Getaway

Jeg forlot Porsgrunn litt før Kawaiicon var over for å møte en venn fra Møre og Romsdal i Oslo, hvor vi tilbrakte to netter på et hotell før hjemreisen. Grunnen til dette var at jeg ønsket å oppleve mer av Kawaiicon før jeg dro hjem, men hvis jeg ikke hadde hatt en ekstra natt, ville jeg måttet dra ganske tidlig på grunn av begrensede reisemuligheter. Jeg er virkelig heldig som har en venn som er åpen for å gjøre det meste, så hun var glad for å tilbringe litt tid i Oslo sånn at jeg kunne reise dit og spare litt på hotellkostnader, samt at hun fikk dra innom Norges eneste Lush butikk for å handle. Å handle det gjorde hun, men mer om det senere.

Vi endte opp med å bo på samme hotellkjede i Oslo, selv om det ikke var planlagt. Dette hotellet var ganske annerledes enn det i Porsgrunn, for å si det mildt. Lobbyen var ganske fin, men jeg fikk ikke tatt noen bilder, verken av det eller fasaden. Det var ekstremt mye arbeid på utsiden, så det hadde uansett vært vanskelig å få til. Rommet så ut som om det kanskje hadde vært moderne på 90-tallet – og ikke på en god måte. Det var ekstremt slitt, og det var til og med et stort gap i ytterdøren som man ikke oppdaget før det var natt, og man kunne se lyset fra gangen skinne inn. Utsikten var også noe for seg selv, men problemet var ikke hva man kunne se av bylandskapet, men heller det som befant seg på taket, nemlig det som så ut som noen sin personlige pantesamling med litt skrot.

Hotellet hadde heller ikke inkludert frokost, noe som kanskje begynner å bli ganske vanlig? Det å få mindre for pengene og å ha utsjekking kl. 11.00 når det pleide å være 12.00 virket litt vilt. Det var et billig hotell, og helt greit for pengene, så jeg ville nok ha bodd der igjen. Men jeg må dessverre gi hotellet en rating på 2/5 stjerner.

Comfort Hotel Xpress Youngstorget – Pris 1910kr, 2 netter, 2 gjester.

Det har ikke gått opp for meg før nå, mens jeg sitter og skriver denne posten, men det var faktisk første gang jeg var tilbake i Oslo siden jeg bodde der. Det var ikke noe jeg tenkte mye på da jeg var der, men det er noe jeg virkelig kom til å savne. Å bo så nært alt, de som bor der glemmer ofte hvor heldige de er med å ha alt så nært. Og flyprisene fra Gardermoen er noe helt annet enn det man ser andre steder i landet, så det er virkelig enkelt å bare stikke av gårde hvis man vil.

Den første dagen ble ikke så hektisk ettersom det var søndag og jeg ankom Oslo sent. Planen var å spise på Oslo Street Food, men det var litt for mye mennesker og støy der, så vi endte opp med å gå litt rundt i gatene for å finne noe annet. Det var litt utfordrende i begynnelsen, men til slutt fant vi veien til Barcode Street Food, hvor det var mange sitteplasser tilgjengelig. Jeg fikk en godbit sponset av Mettes søster, noe jeg virkelig satte pris på! Det ble faktisk veganmat, noe som jeg aldri hadde valgt personlig, men det viste seg å være veldig godt. Jeg valgte en Garlic “kylling” burger, som jeg virkelig kan anbefale.

Barcode Steet Food – Dirty Vegan

Dagen etter ble det en herlig frokost på Backstube, som virkelig minner meg om bakeriene i Japan som jeg elsker. Du tar en klype og et brett og plukker med deg alt du måtte ønske. Når du er fornøyd med utvalget, tar du med deg brettet til kassen hvor de ansatte pakker inn maten din hvis du skal ha den med deg. Opplevelsen er litt annerledes her i Norge, hvor vi som regel bare sier hva vi vil ha, noe som kanskje er en av grunnene til at mange velger bort bakeriene, dessverre. Men Backstube “got you covered”.

Rett etter frokost var det bare å skynde seg til Lush slik at Mette rakk å handle alt hun ville før stengetid. Vi sto tross alt ikke i kø før åpning, det var nesten helt krise! Dere kommer kanskje ikke til å tro det, men Mette er helt besatt av Lush. Hun kan lett bruke et par tusen kroner der. Og denne dagen ble det ikke bare et par tusen, hun handlet for over 8000 norske kroner!

Det meste av pengene på min side gikk til nødvendigheter, men jeg klarte å få tak i noen småting. Hovedsakelig kjedelige greier hos Stoff og Stil til et kostymeprosjekt jeg jobber med. Etter Lush måtte vi selvfølgelig bære alt tilbake til hotellet, og vi skulle nesten hat med en koffert. Så, som den gode vennen jeg er, bar jeg alt tilbake til hotellet. Vi tok oss litt avslapping før vi bestemte oss for å utforske Oslo litt mer. Vi fant ut at det ikke var så mye nytt å se, så vi dro til Starbucks for å ha en avslappende stund med litt drikke før vi gikk videre for å se på det nye biblioteket ved siden av Operahuset.

Det var virkelig imponerende stort, men det som virkelig fascinerte meg var DVD-utvalget de hadde der. Det fikk meg til å tenke tilbake til en tid da man pleide å dra til Mix eller lignende butikker for å leie filmer eller spill som man tok med seg hjem. Det var virkelig gode tider, da man kunne leie VHS og Nintendo 64-spill på Shell, en bensinstasjon som nå virker så fjernt, for alt er blitt Circle K av en eller annen rar grunn.

Vi bestemte oss for å dra og se hva Fast Candy hadde å tilby, men tiden løp litt fra oss, og jeg klarte til og med å lede oss i feil retning! Det var kun 20 minutter igjen til stengetid, og vi hadde en distanse på 22 minutter å tilbakelegge. Vi måtte virkelig skynde oss for å rekke det. Og heldigvis klarte vi å ta igjen litt tid, for da vi til slutt svettet oss gjennom Oslos gater, var det kun 5 minutter igjen til stengetid da vi ankom. Det ble en skikkelig shopping speedrun, og Mette var i overkant rask, så jeg rakk ikke å få skikkelig oversikt over drikkeutvalget. Likevel klarte jeg å få tak i en Cranberry Sprite, men jeg skulle virkelig ønske jeg hadde hatt litt mer tid til å utforske.

Etter den intense løpeturen måtte jeg virkelig sette meg ned og slappe av litt, for bena mine føltes som om de skulle falle av. Jeg har veldig dårlige sko, og det kjennes virkelig godt under sånne omstendigheter. Vi diskuterte hvor vi skulle spise, og til slutt bestemte vi oss for å dra til Sabrura. Jeg synes de har utrolig god sushi, og siden jeg er ganske kresen når det kommer til sushi, er det ikke mange steder jeg virkelig liker. Men Sabrura skuffer aldri. Jeg vet at det er veldig mange som ikke er så fan av Sabrura men ey, de har faktisk ganske god Sushi.

Det vanskeligste var å komme seg opp på hjemreisedagen. Vi klarte å forsove oss med en hel time, så det var bare å hoppe opp av sengen og raskt pakke sammen kofferten. Å måtte sjekke ut klokken 11 om morgenen er virkelig merkbart. Tidligere var klokken 12 altfor tidlig for meg, men det gikk greit. Men 11? Det er nesten umulig. Vi dro rett til Oslo S, hvor vi spiste frokost på Espresso House før det ble tid for farvel og hjemreise. Mette og søsteren skulle ta fly hjem, men jeg som har flyskrekk klarer ikke å fly alene, så jeg tok toget hjem. Mer som en kinareise enn en reise hjem, om jeg skal være ærlig, men jeg kan trøste meg med at jeg faktisk reiser veldig miljøvennlig. Det er jeg faktisk veldig flink til, mye flinkere enn folk flest. Men det har kanskje litt å gjøre med at jeg ikke har så mye økonomisk å rutte med, og det billigste alternativet er ofte det mest miljøvennlige. Mens noen som har mer penger, tenker kanskje ikke like mye på miljøet, men heller på hva som er mest komfortabelt for dem selv. Det er jo bare realiteten.

Jeg vil bare avlsutte med å si det at denne lille helgeturen, som ble noe mer enn bare en helg, var så bra for meg. Jeg sitter inne i mitt lille hjem, helt alene, i noe som jeg ikke engang vil kalle hjem, men jeg vil ikke avslutte med å skrive mye negativt når det har vært en så fin reise. Det kan jeg ta i en annen post. Å sitte helt alene hele tiden er ikke bra for verken kroppen eller sinnet, så det å få oppleve litt var virkelig deilig. Jeg vil takke alle som leser dette, og for alle som gjorde helgen min så fin. Takk for meg!

Kawaiicon 11

Hei alle sammen!

Jeg håper dere har det bra! Jeg ville ta litt tid til å dele med dere en liten oppdatering fra helgen min. Sist jeg sjekket inn her, så var det en stund siden jeg hadde vært aktiv på bloggen. Helsa mi har ikke vært helt på topp i det siste, men jeg har savnet det å lage ting, det å dele ting! Så nå som jeg endelig har fått gjort noe, tenkte jeg at det var den perfekte tiden å dele litt.

Denne helgen tilbrakte jeg på Kawaiicon! For de av dere som kanskje ikke er like oppslukt av nerdekultur som meg, kan det kanskje virke litt uinteressant, men for meg var det en skikkelig glede. Jeg har gått fra å ta bilder til å filme mye mer i det siste, så dessverre har jeg ikke så mange gode bilder å dele med dere denne gangen. Men jeg lover å bli flinkere til det!

Reisen dit var litt av en tur. Jeg måtte reise hele veien fra Kristiansund ned til Porsgrunn, og den første bussen gikk klokken 08.00, og jeg var ikke fremme før rundt 22.00 på kvelden. Heldigvis hadde venninnen min Andrea ordnet hotellrommet, så det var ingen problemer med å sjekke inn selv om jeg kom dagen før henne. Det var faktisk ganske deilig å ha et hotellrom for meg selv en natt! Selv om jeg skulle ønske jeg kunne kommet tidligere. Men som noen av dere kanskje vet, er det nesten umulig å reise rundt i Norge fra Møre og Romsdal. Det går et tog man kan ta, men dessverre går det ingenting på natten. Jeg vet det pleide å gå en nattbuss fra Ålesund, som kanskje fortsatt går, men fra Nordmøre er det litt mer uklart for meg.

Vi valgte å bo på Comfort Hotel i Porsgrunn, da det ikke er så mange hotellalternativer å velge mellom der, kanskje bare to, og noen mindre som ligger litt unna. Jeg vil gjerne gi dere en vurdering av oppholdet på Comfort Porsgrunn.

La meg starte med fasaden på hotellet. Dessverre må jeg være ærlig og si at den er ganske grusom. Det er typisk for den deprimerende arkitekturen de kaller “moderne”. La oss alle være ærlige, den er ganske grusom. Derfor får selve hotellets fasade en rating på 1/5 stjerner. De store vinduene fra innsiden er ganske fine å ha, men når utsiden ser ut som en ost, er det best å unngå å stirre for lenge.

Når det gjelder rommene, synes jeg de mangler en del sammenlignet med andre hoteller. For eksempel mangler det en vannkoker og et utvalg drikker, samt en minibar. Dette er essensielt for et hotellopphold. Selv om rommene var litt slitte, var det ikke så mye at det trakk ned vurderingen. Jeg er litt usikker på hvilken stil de har gått for, men det virker som en kjedelig industriell stil. Selv om stilen i seg selv er kul, føler jeg at de ikke helt klarer å gjennomføre det de prøver på, så det virker litt uferdig og tomt. Det er liksom noe som mangler. Derfor gir jeg stilen en rating på 3/5 stjerner.

Comfort Hotel Porsgrunn – Pris 6946kr, 3 netter, 2 gjester.

Når det gjelder frokosten på hotellet, må jeg si at den var ganske god. Jeg likte spesielt utvalget, men det var en liten mangel på kaffe latte eller lignende for de som ikke liker svart kaffe. For meg er dette et must for en god hotellopplevelse. Jeg beklager at jeg ikke fikk sjekket ut hva hotellet hadde å by på ellers, men jeg vet at de har en gratis gym tilgjengelig for alle gjester. Dette er definitivt et pluss for de som liker å holde seg aktive under oppholdet.

Oppholdet på Comfort Hotel i Porsgrunn hadde sine positive og negative sider. Fasaden på hotellet var ikke spesielt tiltalende, og rommene manglet noen fasiliteter sammenlignet med andre hoteller. Frokosten var god, men manglet alternativer for kaffedrikker som kaffe latte. På den positive siden tilbød hotellet en gratis gym til gjestene. Alt i alt gir jeg hotellet en totalvurdering på 3/5 stjerner.

Det første vi gjorde da Andrea endelig ankom Porsgrunn, var å sørge for at vi fikk oss noe å spise. Vi bestemte oss for å utforske Dattebayo, som ligger på Down Town kjøpesenteret i Porsgrunn. Når det gjelder navnet “Down Town” her i Norge, kan vi nok alle lure på hvorfor det har fått det navnet. Dattebayo er et Naruto-tematisert spisested, og jeg må si at det virker som om Norge kanskje ikke er det mest kreative landet når det kommer til slike morsomme temaer. Men maten der skuffet ikke!

Jeg bestemte meg for å prøve en Tempura Poke Bowl, og dette var mitt aller første møte med en Poke Bowl. Jeg må si at jeg ble positivt overrasket – den var utrolig god! Prisen var kanskje litt høy, men som det meste annet for tiden, er jo alt ganske dyrt. Til drikke valgte jeg en Lychee-drikk, som var en slags brus. Alt i alt vil jeg gi både presentasjon og smak en solid 5/5, og jeg vil absolutt anbefale å prøve dette stedet hvis du befinner deg i området.

Etter å ha fylt magen vår, vendte vi tilbake til hotellet for å gjøre oss klare for resten av dagen. Men før vi dro tilbake, måtte vi ta en liten pitstop innom Normal. Jeg har lenge vært nysgjerrig på hvordan smaken på Mr. Beast sin sjokolade er, så jeg kunne ikke motstå fristelsen da jeg så den overprisede sjokoladen på hyllen.

Det står at det er melkesjokolade, noe som fikk meg til å forvente en lys sjokolade, men den viste seg å være mørk. Med tanke på at Norge er kjent for å ha verdens beste sjokolade, lå mine forventninger ikke så høyt. Den er definitivt en av de bedre sjokoladene jeg har smakt fra USA. Det er velkjent at sjokoladen der borte kan ha en smak som er langt unna behagelig, så jeg ble positivt overrasket over at denne sjokoladen faktisk svar spiselig.

Grunnen til at jeg befinner meg i Porsgrunn er ikke bare for å spise god mat eller kjøpe overpriset sjokolade, men for å delta på det årlige Kawaiicon som arrangeres her hver vår. Dette året var spesielt spennende da det var første gang de arrangerte et 3-dagers con, noe som virkelig ga en ekstra dimensjon til opplevelsen.

Connet holdes på Ælvespeilet, et ganske lite lokale med en litt uvanlig inndeling. Det er vanlig at folk holder paneler om alt mulig rart på con, enten det handler om fandom, hvordan man styler parykker, 3D-printing eller læring innen lær og søm. Ælvespeilet har egentlig bare ett konferanserom, og et annet rom som egentlig ikke egner seg så godt til slike arrangementer. Dette betyr at det er begrenset med rom, noe som fungerer, men det er svært begrenset, spesielt med tanke på at det ene rommet ligger i en liten del av en korridor og dermed blir det ekstremt bråkete. Jeg tror kanskje at connet har vokst seg for stort for lokalet, Det var vanskelig å finne et sted å sitte og folk står i alle ganger, noe som gjør det vanskelig å bevege seg rundt.

Men vi skal ikke bare fokusere på det som ikke fungerer, for Kawaiicon er virkelig et fantastisk con. Åpningsseremonien var både morsom og inspirerende å få se, og ikke minst, Kawaiicon Overdramatisere, for et show det var! Jeg må bare takke alle som har bidratt til en fantastisk helg, både arrangørene og besøkende som våger å delta på alle programmene, som for eksempel speed dating, speed friending, Cosplay konkuranser og hva enn det måtte være. Konferansierene på connet får virkelig publikum til å føle seg inkludert og velkommen. Det føles virkelig som en stor familie når man sitter der i salen og deler denne opplevelsen sammen.

The Nightmare Before Christmas VANS

(Kladd funn, bestemte meg for å poste den)

Jeg elsker Tim Burton sine “animasjons” filmer! Nightmare Before Christmas og Corpse Bride er mine favoritter. Jeg har alltid vært ganske fasinert over ting som er mystisk, mørkt og litt utenom det normale. Jeg måtte selfølgelig kjøpe noe fra kolleksjonen når jeg fant ut at Vans hadde en Nightmare Before Christmas collab. Jeg har brukt denne type sko før og det er de skoene fra Vans jeg syns er mest behagelige å gå i. Jeg hadde noen Nintendo Vans tidligere å må si jeg savner de kjempe mye.

En liten oppdatering på livet mitt

Ser det er en evighet siden sist jeg blogget, det har skjedd så sykt mye på den tiden. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne engang. Tror ikke jeg har postet noe om det men en av mine nærmeste venner døde oktober 2020. Neo ble avlivet Desember 2020. Pappa tok livet sitt August 2021. Jeg blir kastet ut av leilighet min oktober 2022. Føler jeg klarer meg ganske bra med tanke på omstendighetene, men jeg må ærlig si at jeg sliter veldig mye. Det er så mye usikkerhet og systemer som svikter. Jeg trenger hjelp, men hvordan kan man få hjelp i et land som ikke har kapasitet til å hjelpe? Det som var det vanskeligeste når pappa døde var faktum at jeg ikke fikk noe hjelp, jeg satt helt alene.

Jeg sitter fortsatt alene den dag i dag. Jeg har i grunn aldri følt meg så håpløs å alene som jeg gjør nå. Jeg kommer til å gå litt mer inn i dybden på ting etter hvert. Det har seg sån at pr dags dato har leietaker/huseier valgt å si meg opp (over txt melding). Grunnen til det er uklart men jeg skal skrive en seperat post angående dette. Nav er informert, men jeg har i grunn ikke fått noe bra svar. Det er den klassiske her har du en link klar deg selv. Å det er slike ting som bare ødelegger livet mitt mer en det burde. Det er den håpløsheten man føler når man aldri får hjelp. Systemer som er der for å skulle hjelpe men som ender med å ødelegger deg.

Under her ser dere bilder av hele samtalen mellom meg og Nav. Jeg opprettet den på grunn av bosituasjonen min. Det er i teorien et melde system mellom deg og din veileder, men jeg har fått svar av to forskjellige mennesker jeg ikke aner hvem er eller hvor de holder til. Den siste meldingen jeg sente følte jeg var sjikkelig sinna, men den var ikke så ille som jeg husket at den var :c

Den dagen

Det var en gang en varm sommer dag. Jeg hadde kommet hjem fra skolen å jeg var hjemme alene. Ikke så mye hadde skjedd på skolen, noe det aldri gjorde utenom de dagene jeg ble mobbet. Kanskje var de dagene jeg ble mobbet som var de beste dagene? Fordi da var det faktisk noen som snakket til meg. Jeg kan huske jeg pleide å bli invitert med på bursdags feiring men var dette bare for å få litt ekstra pressanger? Var jeg bare en liten ekstra ressurs eller syntes foreldrene synd på meg? Jeg kan ikke huske en eneste ting i fra selskapene. Er dette kanskje fordi jeg hadde det bra? Jeg husker ikke så mye fra de dagene jeg hadde det bra. De dagene eksisterer ikke i min hukommelse bare de som er vonde.

Jeg sto på kjøkkenet med en kniv. jeg tenkte på livet, prøvde å tenke på fremtiden men der var inngen fremtid for meg. Jeg kan huske de første dagene på den nye skolen. Det var siste året på barneskolen. Jeg tror dette var første uken eller kanskje det var andre uken. Vi hadde gym å inngen av de andre jentene dusjet. Jeg hadde ikke noe hånduk uansett så jeg gjorde det samme. Senere samme dagen så hadde vi time med vår kontakt læreren. Han sporte hvorfor jeg ikke hadde dusjet så jeg sa jo bare sanheten. Det at vi enda ikke hadde fått pakket ut håndukene hjemme. Da ledde han av meg å sa det var ikke pent å lyve å gidd meg litt kjeft for det, mens inngen av de andre jentene fikk noe snakk.

Det var en skarp kniv i fra skuffen. Denne Kniven skulle gi meg mer kjærlighet en noen andre hadde gidd meg. Denne Kniven skulle få meg til å føle. Det var første julen på den nye skolen. Vi skulle ha skuespill. Jeg hadde nokk ikke en særlig stor rolle men jeg hadde faktisk replikk! Pappa fortalte meg at han skulle komme. Jeg gledet meg så mye til å vise frem den lille rollen min. Vi hadde øvet mye, kvelden kom, foreldre strømmet inn. Jeg så aldri pappa men så var der så mange foreldre at jeg tenkte at han er nokk bare gjemt. Skuespillet tokk slutt, alle barnene løp til sine nærmeste men pappa han var nokk ikke her. Jeg gråt på min vei hjem. Hjemme der lå pappa slått ut på soffaen. Hjerte mitt var knust.

Sommeren kom, med kniv i hånd. Klar til å si farvell men da ringte det på døren. Det var en jente fra skole som villle ha meg med for å bade. Med en lærer like bak jeg skjønte da at det var læreren sitt verk. Jeg sa ja og løp inn for å bytte. Jeg som hadde blit mobbet hele året over mine utslitte klær. Jeg tokk på meg en bukse å en t-shorte som jeg skulle bade i. Håpet på det beste, for jentene på skolen de kunne vær de værste

Jeg tenker ofte tilbake på denne dagen. Hva hadde skjedd om inngen hadde ringt på døren den dagen. Det er omtrent 15 år siden men jeg skulle ønske at inngen kom den dagen.

 

Et godt liv

Jeg føler jeg alltid har så mye på hjerte å si, ting jeg bare må få ut. Jeg har blitt fortalt at inngen bryr seg om hva jeg har å si, så det er ikke vits å si det engang. På bloggen min, den inngen leser der kan jeg dele det jeg vil si. Det eneste stedet mine følelser kan få gå fri.

Jeg sitter ofte å ser “Reality Show” bare for å se hvor bra folk faktisk kan ha det. Eller så sitter jeg å ser på vloggere på youtube som lever sitt beste liv. Selvom jeg vet at det bare er den beste siden av livet man får se. Tenkt å ha den luksusen at man kan få seg en karriere, ha et godt forhold til familien, kan kjøpe seg hus, en leilighet, henge med venner når man selv føler for det. Er dette et godt liv?

Hvordan skal jeg som ikke har noe av det få et godt liv?

Jeg som aldri har hat en ordentlig jobb kan ikke ha et godt liv. Du som snylter på andre sin skatt fordi du er for “lat” til å jobbe fortjener ikke et godt liv. Du prøver ikke godt nokk, prøv hardere sier de. Vet du hvordan det er å søke jobb år, etter år. Hvordan det er å møte opp å si “Hei jeg skal søke jobb” å blir tatt i mot med et smil. Du leverer fra deg papirene der du blir fortalt at de skal ta kontakt. Så da sitter du måned etter måned å venter på svar. Mobilen den er svart, uten noe svar. Måneder blir til år å mobilen den forblir svart.

Jeg vil ha en jobb men nå har det gått så langt at jeg har blitt så syk, så syk av mine egne tanker at jeg kan umulig ha en jobb. Jeg hadde håp, jeg hadde drømmer men den tid er forbi. Du blir ofte fortalt at ting blir bedre, en vakker dag! Hvor er min dag, hvor er mitt liv. Har jeg allerede en fot i graven? Uten å starte å leve? Livett mitt er satt på pause men tiden den går forbi. Jeg er snart 30 år og jeg venter forsatt på en vakker dag.

Jeg kan ikke huske sist jeg hadde det bra. Tankene mine er tunge, hode det henger lavt. Jeg har ofte konflikter med meg selv. Jeg er min største fiende, men jeg har også bare meg selv. Verden den er grå, men det er jeg også. Hver gang jeg forlater huset så tar jeg på meg et smil, men innvendig har jeg en bølge av vonde tanker.

Jeg var den på skolen som satt bakerst i klasseromet. Den på skolen som leverte leksene først. Den på skolen som alltid var stille. Hvorfor er jeg da den som ikke besto, den uten vitnemål. Var det fordi jeg hadde angst å ikke klarte å ta opp hånden under timene? Er det fordi hjernen min er ødelagt. En hjerne som ikke klarer å huske. Er det fordi jeg ikke klarer å be om hjelp. Må jeg som er syk betale for det.

Jeg leter stadig etter meningen men livet. Jeg er sterk og jeg kjemper hver eneste dag, men hva er poenget om hver eneste dag er den samme, den samme jævlige dagen. Er dette et godt liv?

The Last of us Part 2

Jeg var på fjellet her om dagen å da fikk jeg en tlf fra Gamestop, jeg var ganske sjokkert men de ringte for å fortelle meg det at spillet kommer inn alikavel. Så om jeg forsatt var inntresert så kunne jeg komme å hente det i morgen. Jeg var så glad for nå hadde jeg gått rundt å trodd det ikke ble noe collector’s edition på meg for man må vær litt rask med å bestille sånt. Jeg bestilte min i fra gamestop så snart de hadde spille inne for «preorders». Det var før vi viste noe om at Gamestop skulle legges ned. Jeg kunne bestilt fra et annet sted den dagen vi fikk vite gamestop skulle legges ned men jeg tenkte det at vi får jo de spillet før de legges ned å at det er ureferdig for de andre som vil ha om jeg skulle bestille flere bare for å forsikre meg at jeg fikk spillet. Jeg har en vennine som bestilte 4 collector’s edition, å jeg skal vær ærlig men det er sånne folk som ødelegger for andre. Ja jeg fikk også rabatt på spillet så det ble en slutt sum på 1750kr, orginalt 1999,90.

Venn og by tur

(Skulle eglenti ha posta dette innlegget for en stund siden, vi er nå i Sandnessjøen å starter idag reisen vår mot Nordkapp. Kommer innlegg om det senere.)

Dette er hva, andre gangen jeg får sjangsen til å henge med venner i år. Det har ikke noe med Viruset å gjør, for å vær helt ærlig har ikke livet mitt blitt påvirket i det hele tatt så man glemmer liksom at det er en virus krise på gang. Jeg bor alene å har ikke noen venner i nærheten så det blir ekstremt lenge i mellom hver gang jeg får møtt venner, de eneste folkene jeg har nært er familien på mamma sin side. Det blir ganske ensomt men sån er bare livet.

Jeg ble hentet på Sulesund av min vennine så satte vi turen mot Ålesund. Vi stoppet på Sunmørsmuseumet for å gå tur “borgungavlen”, Det er en stikk ut tur. Vi dro bare hit for å gå tur. Vi tittet litt rundt så har endel bilder av stedet under.

Vi dro til moa etter gå tur vår og sightseen, det som var planen med hele «by» turen. Det er liksom på Moa det skjer å ikke i Ålesund. Planen med dagen var å gjør litt shopping så spise Sushi å dra på kino å se japansk film, så det skulle vær en «Japanese evening». Når vi dro for å bestille sushi fikk vi vite det at det var 45min å vente på maten å 60min til filmen startet så det hadde vi ikke tid til. Det ble litt sure grimaser men vi måtte bare finne et annet sted å spise så da ble det McDonalds.

Sommer Planer! Hvor reiser vi?

Nå er det offisielt, tog reisen er bestilt. Jeg og søsteren reiser nordover den 03.juli. Vi reiser til Sandnessjøen for å besøke pappa å vi blir den til 16.juli. Det er kanskje ikke en så interesant nyhet men det har seg sån at vi skal reise dit fordi vi skal låne bil. Vi skal få låne bil gratis om vi hjelpte til å bygge garasje (jeg tror det var garasje det var snakk om). Grunnen til at vi skal låne bil er fordi vi skal ha en “road trip” til Nordkapp! Jeg og søstern!

Det er noe vi har snakket om å hat lyst til å gjøre i lengre tid nå! Vi er begge arbeidsledige å studerer så pengene strekker seg ikke så langt. Vi har sjekket ut det å leie bil fra forhandler men sån jeg har sett det blir det minimum rundt 10.000kr å betale pga forsikring å det er jo helt “insane” mye?

(Geiranger)

 

 

Gardnestua 654 Moh

Fjelltur innleggene mine blir litt i feil rekkefølge, men så gjør det eglenti ikke så mye. Jeg følte eglenti bare for å vær ærlig om det å få det ut. Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive. Jeg har gått endel fjellturer i det siste å noen har jeg gått flere ganger, men Jeg kommer bare til å poste alle turene 1 gang for det er ikke så interessant å se det samme turene opp igjenn med mindre jeg skulle ha noe nytt å tilføre.